Den kalde fine tiden nærmer seg med stormskritt, og da er det greit å være godt forberedt og ha de tykke genserne ferdig fra strikkepinnene. Spesielt for dem som liker å være ute også i kulda. Jeg har som smått begynt å få kjenne på vinteren her i Meråker, og i skisenteret Grova laver det ned med både natursnø og kunstsnø. Da er det greit, å kunne ha litt varme klær å kle seg med, spesielt når mye av hverdagen min består i å stå på standplass og vente på at utøverne skal komme inn for å skyte. Ja skal man takle hverdagen som trener for unge håpefulle skiskyttere må man faktisk tåle å fryse litt.
I år har jeg forberedt meg godt. Det var veldig lett å bli inspirert til å strikke en tykk genser etter å ha sett litt i strikkeboka Villmarksgensere av Linka Neumann. Det var egentlig litt vanskelig å finne ut hvilke av de nydelige genserne jeg ville strikke, men jeg falt for å strikke genseren Svartulvgenseren. I oppskriften er det brukt fargene koksgrå og natur, men jeg har valgt fargene 001 Natur og 55 Brun. En fin genser med mye mønster men med tykke pinner så går det ganske så snart å strikke den ferdig allikevel.
Bajas har endelig fått tatt stingene etter uhellet han hadde på jakt tidligere i høst. Vi må nok være tålmodige en god stund fremover også, men første korte lufteturen gikk til fotografen Lene Mari Prøven. Etter å ha sett en tennisball såg det en bitteliten stund ut som at han hadde glemt at han var skada, men det tok ikke lange tiden før han ønsket å legge seg i bilen igjen. Men det jeg ikke hadde tenkt på før den turen var at jeg kanskje bør strikke en legg/fotvarmer til pelsen på venstre bakfot vokser ut igjen. Kanskje jeg skulle ha strikke den i likt mønster som genseren.
